Fagartikkel
– Vi tviholder på jobbhåpet
– Vi møtte mennesker med ressurser og muligheter som vi ikke klarte å få godt nok frem, og som til tross betydelig egeninnsats og god oppfølging fortsatte å møte betydelige barrierer i arbeidsmarkedet. For å kunne skape bedre resultater, trengte vi nye verktøy, sier Ellen Eriksen Haug, enhetsleder i OsloKollega.

Ellen Eriksen Haug, enhetsleder i OsloKollega. Foto: OsloKollega.
De siste tre årene har OsloKollega implementert en ny faglig metodikk. Ellen Eriksen Haug har ledet innføringen og er nå medforfatter av det nasjonale rammeverket for Customized Employment, som OsloMet har utviklet i samarbeid med OsloKollega.
I denne saken forteller hun åpent om hvorfor en virksomhet med lang erfaring innen arbeidsinkludering valgte å utfordre sin egen faglige praksis.
Mange arbeidsgivere har stort behov for arbeidskraft, men likevel står mange utenfor arbeidslivet. Ved utgangen av 2025 mottok 374.900 personer uføretrygd. Det tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år (Nav, 2026). Bak tallene finner vi mennesker som har møtt mye motstand og et hjelpeapparat som, til tross for betydelig innsats og ressursbruk, ikke har lyktes godt nok med å sikre stabil tilknytning til arbeid for mange av de som trenger det mest.
– Vi så behovet for en mer robust faglig verktøykasse. Ikke fordi det vi gjorde var feil, men fordi vi måtte bli enda bedre til å skape jobbmuligheter for de som opplever betydelige barrierer med å få innpass i arbeidslivet. For å lykkes måtte vi utfordre vår egen forståelse og måten vi jobbet på.
Arbeidsevne er ikke en egenskap ved personen
Noe av det viktigste for OsloKollega har vært forståelsen av at arbeidsevne er en relasjonell og kontekstuell egenskap. Det er ikke bare en personlig egenskap, men noe som utvikles i samspillet mellom person, arbeidsoppgaver og arbeidsplass.
– Derfor må vi forstå arbeidsplassen, arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet, forventningene og mulighetene som finnes, så vi kan undersøke hva som kan endres, tilpasses eller utvikles for at et arbeidsforhold skal fungere.
Mange av dem OsloKollega jobber med, har møtt mye motstand gjennom mange år.
– Vi tviholder på jobbhåpet. Det betyr ikke at vi skal ha urealistiske forventninger eller overse hvilke utfordringer en person har. Men vi skal være forsiktige med å konkludere om hva som er mulig, før vi har utforsket mulighetene i virkeligheten, sier Eriksen Haug.
Hun understreker at arbeidsgiverperspektivet er helt sentralt i Customized Employment, selv om man alltid starter med personens behov og ønsker.
– Arbeidsforholdet må skape verdi for begge parter. Arbeidsoppgavene skal være meningsfulle for arbeidstakeren og verdiskapende for arbeidsgiveren. Dette er helt grunnleggende for arbeidsforhold som er bærekraftige over tid.

Oppsøkte de beste fagmiljøene i verden
Jakten på en bedre måte å jobbe på førte OsloKollega til noen av de beste fagmiljøene i verden, nærmere bestemt i Canada og USA. Etter å ha vært på studiebesøk for å observere metodikken i praksis, fikk de inngående innsikt i Customized Employment, og opplevde at tilnærmingen svarte godt på utfordringene de sto overfor i Norge.
Metodikken bygger videre på Supported Employment og Individuell jobbstøtte (IPS), som fagfeltet i Norge kjenner godt, men tilfører noen avgjørende perspektiver.
Som et resultat av den faglige utviklingsprosessen ble det etablert to pilotprosjekter i Norge, hvorav ett var i regi av OsloKollega. Dette arbeidet munnet ut i et nasjonalt rammeverk utviklet av OsloMet, i samarbeid med OsloKollega, som også har hentet inn månedlig veiledning fra eksperter hos CBI Consultants i Canada, gjennom flere år.
– Rammeverket bygger på forskning, men det må samtidig fungere i den virkeligheten karriereveilederne og arbeidsgiverne står i hver eneste dag. Det skal gi en felles faglig retning uten å bli en rigid oppskrift, sier Eriksen Haug.
Hva gjør Customized Employment annerledes?
Customized Employment bygger videre på det beste fra etablert praksis. Grunnmuren er hentet fra Supported Employment:
- Ordinært arbeidsliv som mål og arena
- Individuelt rettet arbeid og reell medvirkning
- Tett samarbeid med arbeidsgiver
- Individuelt tilpasset og langvarig støtte
Det Customized Employment legger til, er en mer metodisk retning for arbeidet med personer som møter betydelige barrierer i arbeidsmarkedet:
- Discovery før jobbutvikling
- Ideelle arbeidsbetingelser og yrkestemaer som utgangspunkt for jobbutviklingen
- Utvikling av arbeidsoppgaver og jobbmatch – ikke jakt på ledige stillinger
- Systematisk opplæring og naturlig støtte på arbeidsplassen
Slik skjerpes hvert prinsipp. Medvirkning blir Discovery, arbeidsgiversamarbeid blir jobbutvikling og langvarig støtte blir et planlagt løp mot naturlig støtte på arbeidsplassen.
– For å lykkes må vi være like nysgjerrige på arbeidsplassen som på personen som skal ut i jobb, sier Eriksen Haug.
Seks faser i det norske rammeverket
Internasjonal metodikk beskriver ofte Customized Employment-prosessen i tre eller fire faser. Det norske rammeverket beskriver prosessen i seks faser. Informasjon og beslutning, Discovery, jobbutvikling, støtte på arbeidsplassen, gradvis nedtrapping og videre oppfølging (OsloMet).
– Vi har blant annet lagt ekstra vekt på viktigheten av å ta informerte valg – og alt som skjer etter at en person har fått jobb. Overgangen til varig arbeid er kjent som et svakt punkt, og ved å rette særlig fokus på varig jobbfastholdelse er målet å styrke fagfeltet på det området. Derfor beskriver rammeverket hvordan man kan jobbe bedre med overgangen fra jobbspesialisten er til stede, til den naturlige støtten på arbeidsplassen tar over. Denne prosessen er ikke lineær, og vi er helt avhengige av å kunne bevege oss mellom fasene underveis, sier Eriksen Haug.
I OsloKollega ligger Customized Employment-metodikken nå til grunn for hvordan de jobber med Varig Tilrettelagt arbeid (VTA), det nye tiltaket Tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv (TA-O) og arbeidsforberedende trening (AFT). Det har blitt en faglig plattform som brukes på tvers av tiltak som er designet for personer som opplever betydelige barrierer i arbeidslivet.

Et kurs gjør ingen til praktiker
Å utvikle et rammeverk og gi opplæring er én ting, men å få forståelsen til å prege det daglige arbeidet er noe helt annet.
– Hvis jobbspesialistene skal arbeide systematisk med for eksempel Discovery og jobbutvikling, må vi legge til rette for det i organisasjonen. Ledelsesforankring, tilstedeværelse, hvordan vi prioriterer tid og følger opp faglig kvalitet – og en kultur med rom for refleksjon og læring. Dette er ikke noe man blir ferdig utlært i etter et kurs. Det handler om faglig endring i virksomheten over tid, sier Eriksen Haug.
Hun erkjenner at det er krevende å drive faglig endring og utviklingsarbeid i en presset driftssituasjon.
– Vi står i et krysspress mellom individuelt tilpassede prosesser og kapasitet, økonomi og resultatkrav. Det forsvinner ikke med Customized Employment, men et tydelig rammeverk hjelper oss å prioritere bevisst og stille bedre spørsmål. Hva er nødvendig for å sikre kvalitet? Hvor kan vi jobbe mer effektivt uten å miste det som er viktig? Hvordan vet vi at vi faktisk arbeider i tråd med metodikken?
Selv om hun har vært sentral i å utvikle det faglige rammeverket for Customized Employment i Norge, er Eriksen Haug tydelig på at de ikke er i mål.
– Jeg mener rammeverket beskriver den beste faglige metodikken som er tilgjengelig i dag. Samtidig kommer fagfeltet vårt til å utvikle seg i høyt tempo, og det stiller krav til at vi er i stand til å endre oss raskere i årene som kommer.